Skattenyheter i statsbudsjettet innen eiendom

Endringer i verdsettelse av driftsmidler

Verdsettelsesrabatt for formuesverdi på driftsmidler, med unntak av sekundær bolig og næringseiendom, reduseres fra 75% til 70%. Endringen trer i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2023.

Økning i verdsettelse av aksjer og næringseiendom

Grunnlaget for verdsettelse av aksjer og næringseiendom øker fra 75% til 80% med virkning fra 2023. Endringen trer også i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2023.

Endringer i formuesskattesatser og beløp

Formuesskattesatsen på formuer under 20 MNOK økes til 0,1 prosent. Formuesskattesatsen på formuer over 20 MNOK økes til 1,1 prosent. Det foreslås ingen endringer i bunnfradraget. Endringene inntas i Stortingets Skattevedtak og vil gjelde for 2023.

Eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer

11. oktober 2022 avsa lagmannsretten dom i den såkalte Statnett saken. I denne saken varspørsmålet om verdien av nettselskapenes rettigheter til grunnen under kraftlinjene skulle inngå i verdsettelsen av verdien på nettanlegget. Domstolen kom til at det er grunneieren som er debitor for skatt på denne delen av nettanlegget.

Dommen ville imidlertid innebære at kommunene kan utskrive eiendomsskatt til grunneierne som eier grunn under kraftlinjene.

På denne bakgrunn la derfor Regjeringen frem forslag i sitt Statsbudsjett for 2022/2023 om at verdien av grunnen under kraftlinjene skulle inngå i nettanlegget ved beregningen av eiendomsskatt. Forslaget er begrunnet i at det ellers vil være nødvendig å gjennomføre ny verdsettelse av grunnen og være administrativt krevende.

Det foreslås at dette gjøres ved en sjablongmetode. Denne skal være enkel og felles for alle landets kommuner og settes til en prosentsats av verdien av gjenskaffelsesverdien av nettanlegget. Det foreslås en prosentsats på 3%.

Det gis utsettelse på frist for taksering og utskriving av eiendomsskatt på nettanlegg for 2023.

Endringene er foreslått at i kraft trer fra og med skatteåret 2023.

Eiendomsskatt og aktører med stor eiendomsmasse

Videre har det i Stortingets anmodningsvedtak vært fremmet at eiendomsskattereglene gir urimelige utslag ved at aktører med stor eiendomsmasse vil kunne tilpasse seg til – og redusere eiendomsskatt. Dette er bl.a. begrunnet i at større aktører med mange leiligheter kan oppnå flere/ mange bunnfradrag og på den måten redusere eiendomsskatten. Det vises også til at enkelte aktører eksempelvis tilpasser oppkjøp av eiendom til boliger som ikke omfattes av eiendomsskatt.

Regjeringen har per nå ikke funnet at det skal fremmes begrensninger i bunnfradraget eller endringer i eiendomsskattereglene. Det vises til at eiendomsskatten er en objektskatt dvs. at den tilordnes den enkelte selvstendige boenhet. Videre har Regjeringen heller ikke funnet at det bør gjøres endringer i eierform eller eksempelvis begrenses til primærbolig.

Boligbeskatning (generelt) vil i stedet inngå i Regjeringens arbeid med boligmeldingen og i Skatteutvalgets utredninger.

Økning av justeringsfaktor for utbytter, uttak og gevinster og tap

Regjeringen fremlegger forslag om at justeringsfaktoren for utbytter settes til 1,72. Marginal utbyttesats utgjør således 51,5% medregnet selskapsskatt. Endringen i kraft trer samtidig med fremlegging av proposisjonen dvs. 6. oktober 2022.

Tilsvarende vil faktoren justeres for uttak, gevinster og tap (utover skjerming) og med samme virkningstidspunkt dvs. 6. oktober 2022.

Skattlegging av privat konsum i selskap

I NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi punkt 11.2.3.2 pekte utvalget på at privat konsum i selskap med typisk få (personlige) eiere medfører skattemessige utfordringer eksempelvis ved at kostnader kan skattemessig fradrags føres i aksjeselskap, som ellers ikke er fradragsberettiget på privat hånd. Det har også vist seg å gi utfordringer med riktig prising (underprising) av fordeler. Finansdepartementet har derfor sendt et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap på høring 9. mai 2022. Forslaget til beskatning har i media gjerne vært omtalt som «monsterskatt» på privat forbruk.

Forslaget innebærer at en personlig skattyter med bestemmende innflytelse (50 pst. direkte eller indirekte eie eller kontroll) i et selskap i utgangspunktet skattlegges etter sjablongregel som om han har brukt formuesobjektet hele året. Sats for eksempel bolig – og fritidseiendom har vært foreslått til 0,5 prosent per uke.

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2022/2023 gitt uttrykk for at de ikke fremlegger forslag til nye regler på nåværende tidspunkt, men vil heller gjennomgå mottatte høringssvar. Det tas i stedet sikte på endringer i reglene vil i stedet tre i kraft med virkning for 2024.