Skifte kaller vi det når verdier skal skifte hånd (arv) etter noens bortgang. Loven regulerer arv, og det er mange tvingende regler for hvem som skal arve hva når noen går bort. Dette gjelder for eksempel hvilken andel av verdiene livsarvinger skal ha. Innenfor den frihet en arvelater (den som eier verdiene ved sin død) har, må det etableres et testament etter formelle krav til dette, for å skulle styre arven i retning av en mottaker. Innenfor sin frihet etter loven, kan arvelater fordele formuesverdier og gjenstander konkret, til hvem en måtte ønske.
Har arvelater opprettet et testament, vil dette kunne oppbevares privat, men ofte velger testator å la skifteretten (tingretten) oppbevare testamentet som da blir gitt til de eller de som overtar ansvaret for skulle skifte etter den avdøde.
Hva en arvelater faktisk har av verdier, kan avhenge av underliggende avtaler i form av ektepakter mellom ektefeller, samboeravtaler mellom samboere. Allerede her ligger det normalt sett et behov for å gjøre de ønskede tilpasninger i live for en arvelater. Foreligger det slike avtaler, kan det komme på spissen hva som er avtalt, og hva det innebærer for skiftet. Det er mye uenigheter forbundet med arv og skifte, dessverre. Mye kan gjøres for å unngå dette, både før dødsfall, og etterpå i håndtering av skiftet. Her kommer advokaten inn som en verdifull ressurs.
Når så en arvelater går bort, er ofte situasjonen den at det er gjenlevende ektefelle som skal sitte i det vi kaller uskifte, det betyr at den gjenlevende har rett til å sitte med verdiene etter den avdøde, helt frem til egen bortgang. Om gjenlevende ektefelle selv ønsker å sitte i et uskifte, er også en vurdering, all den tid dette også har rettslige konsekvenser for egne verdier som da går inn i et uskiftet bo. Det er ikke alltid ønskelig å sitte i et uskiftet bo for en gjenlevende.
Har avdøde egne barn som ikke er felles med gjenlevende ektefelle, skal det normalt skiftes med de opphold, mens felles barn med ektefellen må tåle uskiftet. For sistnevnte utsettes altså skiftet frem til den gjenlevende ektefelle så går bort. Som samboere, er situasjonen avvikende fra dette igjen.
Når det kommer til at arv skal gjøres opp, vil arvingene bli bedt om å ta stilling til om de ønsker å ta ansvar for skiftet privat, eller om det skal skiftes offentlig, altså at domstolen tar et ansvar for å gjøre opp boet med bistand fra en tilknyttet advokat som da blir bostyrer. Har boet positive verdier, vil de fleste velge å skifte privat, og dette forestås av en eller de som har fått skifteattest fra tingretten etter erklæring om at de påtar seg skiftet. Da står en også ansvar for dødsboets forpliktelser og gjeld, og er boet negativt viser det seg, arver en gjeld og forpliktelser og ikke verdier. Dette er enkelt å unngå, ved å utstede et proklama som nuller gjeld og forpliktelser som ikke varsles inn etter en frist fastsatt.
Å ta stilling til et bo, hvorledes det skal skiftes, hva som skal skiftes og mellom hvem, kan altså by på atskillig tvil og uro. Her kommer advokatene inn med nødvendig og verdifull kompetanse, noe som regelmessig vil lønne seg i en totalvurdering og for å unngå unødig konflikt. Konflikter som oppstår er ofte basert på at en ikke har bistand, en egen tolkning av rettmessig ståsted og mangel på veiledning og konflikthåndtering underveis. Advokaten bidrar effektivt til å avklare, veilede parter, ivareta interesser og kan gjerne ta et ansvar for hele håndteringen av boet. Arvinger slipper å gå krigen med hverandre, og dette er svært verdifullt mellommenneskelig i tiden deretter. Invester i å bruke en EIE advokat til å bistå dere. Det koster deg ingenting å kontakte oss for å få avklart om du bør benytte advokat.