Etterisolering: Kanskje det beste energitiltaket

Etterisolering - det grunnleggende

Isolasjon hjelper boligen med å holde på varme, og plasseres i tak, yttervegger og gulv. Isolasjon og isolasjonstykkelse har utviklet seg mye de siste tiårene, og det er dermed store forskjeller på isoleringsevnen til en bolig bygd på 50-tallet og en bolig bygd i dag.

Etterisolering går som sådan ut på å forbedre boligens isolasjon slik at den møter, eller overgår, dagens krav. SINTEF foreslår etterisolering for alle boliger bygget før 1990, men jo eldre bolig er, desto mer har man som regel å vinne på å etterisolere.

Det er som regel etterisolering av yttervegger man snakker om i forbindelse med etterisolering.

Hvorfor så mye snakk om etterisolering?

Når energieffektivisering av boligmassen diskuteres, er gjerne etterisolering et av de fremste tiltakene som nevnes. Dette er fordi det er et av de mest effektive energitiltakene, særlig om det er snakk om et eldre bygg med minimal isolasjon.

Koster jo litt da

Etterisolering er unektelig flott, men også unektelig ganske dyrt. Ifølge Byggstart koster utvendig etterisolering koster rundt 2500 kroner per kvadratmeter veggflate, men kan koste opp mot 4500 kroner. Kostnaden består i stor grad av arbeid tilknyttet kledning i forbindelse med isolasjonsarbeidet. Selve isolasjonsjobben utgjør kun 500 til 1000 kroner av totalprisen.

Dette betyr at dersom du uansett må skifte kledning, vil det være lurt å etterisolere samtidig. Det betyr at etterisolering i seg selv sjelden vil være økonomisk gunstig, selv med reduksjonen i fyringskostnader.

Alternativer

Utvendig etterisolering er derfor ikke like aktuelt for alle. Det kan være at det ikke er praktisk gjennomførbart, eksempelvis om bygget er vernet eller laftet.

Men, det finnes heldigvis flere måter å etterisolere som kan ha god effekt. Du kan etterisolere loft, tak, kjeller, grunnmur og gulv. Disse alternativene er gjerne mindre i omfang og kostnader, og mer fleksible enn utvendig etterisolering.

Alternativt kan du etterisolere innvendig, noe som gir deg mulighet til å etterisolere enkeltvegger i rom som brukes mye. Dette kan være et rimeligere alternativ, men merk at innvendig etterisolering medfører noen utfordringer tilknyttet fukt, temperaturforhold og kuldebroer. Generelt sett anbefales utvendig etterisolering, men i visse tilfeller kan innvendig være det beste, eller det eneste, valget.

Støtte for etterisolering

Etterisolering i seg selv kvalifiserer ikke for Enovastøtte, men en helhetlig oppgradering av bygningskroppen, hvorav etterisolering ofte kan være en viktig del, gjør det. Da kan du få 150 000 kroner om du oppfyller Enovas krav.

I de aller fleste tilfeller burde du overlate etterisolering til profesjonelle. Det er viktig at det utføres riktig med tanke på ventilasjon og forebygging av fukt.