Tomt Ostereidet, 5993 Ostereidet

Gnr. 234 Bnr. 5 i Alver kommune

Boligtomt

Selveier

Vedlagte plantegninger er ikke målbare. Arealene er hentet fra tilstandsrapport. Areal og rom er angitt og definert etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent fra bygningsmyndighetene.

Eiet tomt 278628 kvm

Tomten er foreløpig ikke skilt ut, men omfatter i hovedsak planområdene B4, B5, B6 og B7.

Tomtestørrelsen estimeres til ca. 25 daa.

5 990 000

kr 5 990 000,- (Prisantydning)

Omkostninger:
kr 240,- (Pantattest kjøper)
kr 500,- (Tingl.gebyr pantedokument)
kr 500,- (Tingl.gebyr skjøte)
kr 149 750,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum: 5 990 000,-))
--------------------------------------------------------
kr 150 990,- (Omkostninger totalt ved prisantydning)
--------------------------------------------------------
kr 6 140 990,- (Totalpris inkl omkostninger)

Sjur Einar Løvendahl Eide

Tomten ligger flott til med utsikt mot Osterøy og Osterfjorden. Her ligger alt til rette for at fremtidig bebyggelse. Tomten har gode solforhold og en sentral beliggenhet. Her har man kort avstand til flere arbeidsplasser med blant annet Knarvik og ostereidet sentrum. Skal man til Åsane eller sentrum er det kun 30-45 min med bil.

Her er det kort vei til sjø og offentlig kai hvor D/S Oster legger til om sommeren. Det er fine badeviker, godt naboskap, dyr på beitene rundtom og fine turmuligheter. Her kan man for eksempel ta turen opp på Husdalsfjellet, Totlandsfjellet, Eideåsen eller gjennom neset til Bjørsvik.

Fra tomten er det ca. 500m gangavstand til Ostereidet senter med bensinstasjon, butikk, legekontor og kro med bakeriutsalg, frisørsalong og bussholdeplass. Ellers er det barne-og ungdomsskole, barnehage, idrettsplass og fotballbane i nærområdet. Det er ca. 15 minutters kjøring til Knarvik Senter med servicetilbud og butikker og ca. 45 min kjøring til Bergen Sentrum.

Det er fine turmuligheter i området og kort vei ned til sjøkanten.

Eiet tomt, 278628 kvm

Tomten er foreløpig ikke skilt ut, men omfatter i hovedsak planområdene B4, B5, B6 og B7.

Tomtestørrelsen estimeres til ca. 25 daa.

En må påregne at de kommunale avgiftene øker etter ferdigstillelse av bolig. Disse vil variere etter boligens størrelse m.m.

Det vil tilkomme kommunale avgifter pr. år. Disse vil variere etter boligens størrelse m.m og betales i tre terminer ifølge Alver kommune.

Typiske utgifter for eier etter oppføring er: Bygningsforsikring, renovasjon, innboforsikring, kommunale avgifter, brøyting, opparbeidelse/vedlikehold av felles privat vei, velforening/felleskostnader etc.

Ligningsverdien er ikke fastsatt enda. Ligningsverdien fastsettes med utgangspunkt i en kvadratmeterpris, som beregnes av Statistisk sentralbyrå (SSB). Kvadratmeterprisen skal gi uttrykk for en estimert markedsverdi pr. kvadratmeter og bygger på statistiske opplysninger om omsatte boliger (boligtype, areal, geografisk beliggenhet og alder).

Ut fra kvadratmeterprisene til SSB fastsetter Skatteetaten årlige kvadratmetersatser. Disse satsene vil utgjøre hhv. 25% av kvadratmeterprisene for primærboliger (der boligeier er folkeregistrert pr. 1. januar) og 100% for sekundærboliger (alle andre boliger).

Ved overdragelse av ubebygde tomter kreves det egenerklæring om konsesjonsfrihet for overdragelsen. Det er en forutsetning for avtalen at egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet fylles ut av kjøper, og at denne godkjennes av kommunen før overtakelse av eiendommen finner sted. Det vil ikke kunne foretas oppgjør før egenerklæringsskjema foreligger i signert og godkjent stand.

Det er ny eier som bærer risikoen for å få godkjenning av tiltak på eiendommen. Vi oppfordrer derav interessenter til å kontakte Alver kommune for informasjon om hva som kan bygges på eiendommen/søknadsprosessen/etc.

Det tas utgangspunkt at kjøper handler utenfor forburkerforhold.

Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen "som den er", og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Vi i EIE eiendomsmegling Bergen etterstreber å ha de beste boligannonsene i Norge og vi er stolte av å ha tilknyttet oss det som etter vår mening er de beste på styling og bilder i landet. Stylistene og fotografene i Heem jobber eksklusivt for Eie Eiendomsmegling i Bergen. Slik kan vi love det beste resultatet for våre kunder.

Rett til fritt å velge megler:

Valg av eiendomsmeglingsforetak skal være frivillig. Eiendomsmeglingsforetak kan ikke inngå oppdrag om eiendomsmegling dersom inngåelsen av oppdraget er satt som vilkår i avtale om annet enn eiendomsmegling, f.eks. tilbud om lån eller andre banktjenester, jf. Lov om eiendomsmegling § 6-3 (3).

Eiendommens servitutter følger av dens grunnboksblad.  For servitutter eldre enn fradelingsdato og eventuelle arealoppføringer som kan ha betydning for denne matrikkelenhet henvises det til hovedbruket / avgivereiendommen. For festenummer gjelder henvisningen servitutter eldre enn festekontrakten. Ta kontakt med megler for mer informasjon.

Kommunen har lovbestemt første prioritets pant (legalpant) i eiendommen for eventuelle ubetalte kommunale skatte- og avgiftskrav.

Interessenter bes om å være oppmerksom på eiendommens servitutter. Vi oppfordrer alle interessenter å gjøre seg kjent med innholdet i servituttene før budgivning. Ta kontakt med megler for mer informasjon.

Erklæring tinglyst 11.02.1897 med dagboknr 1897/900540-1/51 vedrørende utskiftning over innmark.

Erklæring tinglyst 03.12.1897 med dagboknr 1897/900541-1/51 vedrørende utskiftning over innmark.

Erklæring tinglyst 07.11.1898 med dagboknr 1898/900110-1/51 vedrørende utskiftning over utmark.

Erklæring tinglyst 26.03.1900 med dagboknr 1900/900102-1/51 vedrørende utskiftning over utmark.

Erklæring tinglyst 20.09.1904 med dagboknr 1904/902567-1/51 vedrørende Erklæring/avtale - bestemmelse om landslott.

Erklæring tinglyst 01.04.1914 med dagboknr 1914/900167-1/51 vedrørende  Best. om båt/bryggeplass - Rettighetshaver: AS BERGENS FJORDEKSPRESS.

Erklæring tinglyst 09.01.1928 med dagboknr 1928/900264-1/51 vedrørende Erklæring/avtale - Forlik ang. opparbeidelse av opplagsplass og oppførelse av kai.

Erklæring tinglyst 28.08.1933 med dagboknr 1933/990083-1/51 vedrørende Bestemmelse om veg.

Erklæring tinglyst 28.08.1937 med dagboknr 1937/2079-2/51 vedrørende Bestemmelse om veg.

Erklæring tinglyst 08.09.1937 med dagboknr 1938/2744-2/51 vedrørende Bestemmelse om veg.

Erklæring tinglyst 02.11.1938 med dagboknr 1937/2168-2/51 vedrørende Bestemmelse om veg.

Erklæring tinglyst 28.06.1949 med dagboknr 1949/990062-1/51 vedrørende Elektriske kraftlinjer.

Erklæring tinglyst 27.09.1951 med dagboknr 1951/3311-1/51 vedrørende Skjønn.

Erklæring tinglyst 18.11.1954 med dagboknr 1954/990051-1/51 vedrørende Elektriske kraftlinjer - Rettighetshaver: NORDHORDLAND KOM. KRAFTLAG.

Erklæring tinglyst 09.10.1956 med dagboknr 1956/3974-1/51 vedrørende Bestemmelse om veg.

Erklæring tinglyst 21.12.1959 med dagboknr 1959/5577-2/51 vedrørende Bestemmelse om veg.

Erklæring tinglyst 09.05.1970 med dagboknr 1970/3504-1/51 vedrørende Bestemmelse om veg.

Erklæring tinglyst 14.10.1971 med dagboknr 1971/8136-1/51 vedrørende Bestemmelse om veg.

Erklæring tinglyst 30.06.1975 med dagboknr 1975/3689-2/51 vedrørende Bestemmelse om veg.

Erklæring tinglyst 27.10.1975 med dagboknr 1975/6323-1/51 vedrørende Bestemmelse om veg.

Erklæring tinglyst 14.06.1977 med dagboknr 1977/3890-1/51 vedrørende Bestemmelse om veg.

Erklæring tinglyst 16.10.1978 med dagboknr 1978/6988-2/51 vedrørende Bestemmelse om garasje/parkering.

Erklæring tinglyst 16.10.1978 med dagboknr 1978/6988-3/51 vedrørende Bestemmelse om gjerde.

Erklæring tinglyst 17.03.1981 med dagboknr 1981/990154-1/51 vedrørende Elektriske kraftlinjer - Rettighetshaver: B.K.K.

Erklæring tinglyst 04.03.1982 med dagboknr 1982/1476-3/51 vedrørende Bestemmelse om veg.

Erklæring tinglyst11.12.1989 med dagboknr 1989/11245-1/51 vedrørende Jordskifte.

Erklæring tinglyst 28.02.1995 med dagboknr 1995/1273-1/51 vedrørende Jordskifte.

Erklæring tinglyst 05.08.1996 med dagboknr 1996/5273-1/51 vedrørende Bestemmelse om veg.

Erklæring tinglyst 27.09.1999 med dagboknr 1999/5986-2/51 vedrørende Urådighet.

 

Erklæring tinglyst 12.03.2004 med dagboknr 2004/2201-1/51 vedrørende Erklæring/avtale - Bestemmelse om naustplass, med flere bestemmelser.

Kjøper må etablere vei selv. Det foreligger en privat avtale om etablering av vei over nabotomten som kjøper kan tre inn i. Ta kontakt med megler for ytterligere informasjon.

Kjøper kan koble seg opp på det offentlige vann- og avløpsnettet. Basert på samtaler med Alver kommune og vannverket virker det som om det er god kapasitet, med muligheter til å koble seg på. Kjøper overtar risikoen for påkobling.

Området er regulert til Bustader ifølge Alver kommune.

Tomten befinner seg på planområde B4, B5, B6 og B7.

Planområdene er regulert til bolig. Maksimal %-BRA inklusiv parkering og maksimal byggehøyde/mønehøyde er gitt i meter over gjennomsnittlig planert terreng, der ikke andre føringer er gitt. Tall under beskriver bestemmelsene i de ulike planområdene.

B4, 45% maks % BRA, Maks byggehøyde 13 m mønehøyde.

B5, 60% maks % BRA, Maks byggehøyde 10 m mønehøyde.

B6, 60% maks % BRA, Maks byggehøyde 10 m mønehøyde.

B7, 60% maks % BRA, Maks byggehøyde 13 m mønehøyde.

Vi anbefaler alle interessenter å sette seg inn i bestemmelsene i reguleringsplanen som er vedlagt. Relevante bestemmelser er beskrevet nedenfor.

1 Formålet med planen

Området planen skal legge til rette for utviklingen av Ostereidet med sentrumsutvikling inkludert strukturering av av sentrum, flytting av kollektivholdeplass, mer næring, flere boliger, ny idrettshall og gang- og sykkelforbindelse mellom sentrum vest og skolene i øst. Ostereidet skal gjennom tilrettelegging i områdeplanen styrke området sin tettstedsidentitet.

2 Fellesføringer til hele planområdet.

2.1 Tettstedsstruktur

Ostereidet skal utvikles til et mest mulig gangbasert tettsted. En variert, god og trygg opplevelse fra gateplan skal være hovedpremiss for plassering, utforming og kvalitetsvalg av infrastruktur-, uterom (medregnet gater, areal for gange og sykling, torg/plasser og felles uteareal), bygninger og vegetasjon.

2.2 Kvalitet og estetikk

a. Infrastruktur, byggninger og uterom skal ha en god arkitektonisk helhet i henhold til omgivelser og tydelig utforming og funksjon. Uterom skal ikke være rest areal etter byggninger og infrastruktur.

b. Uterom samt overganger mellom uterom og byggninger (inklusiv vei- og gaterom, samt parkering) skal formes og opparbeides med hensyn til menneskelig skala og gi mennesker en god opplevelse når de ferdes der.

c. Uterom og bygninger skal plasseres og formes slik at det blir gode solforhold der mennesker skal oppholde seg og slik at byggninger skjermer uteoppholdsarealet mot vind og trafikkstøy. I tilknytting til uteoppholdsarealene skal det være soner som skjermer mot nedbør.

d. Ved plassering og utforming av bilparkeringer skal løsninger som skaper best mulig gatemiljø, beste vilkår for gående og syklende, samt trygge lekeareal for barn prioriteres.

e. Bygninger skal ha aktive, åpne fasader i gateplan ut mot offentlige tilgjengelige gater, torg, tun, fortau og gangveier. Der bygget sin funksjon er av allmen interesse, skal bygget vende seg mot publikum og det offentlige rommet. Eventuell støyskjerming skal søkes integrert i bygg og plaseres slik at intensjonene i dette punkt blir oppnådd.

f. Byggninger med lange fasader og store volum skal brytes opp for å motvirke monotoni og for å skape variasjon.

g. Ved planlegging, prosjektering og utføring av byggetiltak skal det legges vekt på bruk av miljøvennlige byggeprosesser og gjenbruk. Miljøvennlige egenskaper skal legges vekt på i valg av materialer, energiløsninger, vegetasjon og belysning.

h. Tiltakets sammenheng eller omsyn til omkringliggende bygg skal vurderes.

i. Fyllinger og skjæringer skal tilpasses tilgrensende terreng og såes/plantes til. Det skal ikke føres opp murer høyere enn 1,5 meter uten at de terrasseres. Terrasse/avsats skal ha minimums dybde på 1,0 meter og hver avsats skal beplantes for å dempe tilstedeværelsen av muren. Murer og skjæringer langs veier og idrettshall i o_BU kan bli fritatt fra dette kravet, men må da dokumentere gode kvaliteter for å dempe høydevirkningen.

2.3 Byggegrenser

a. Nye tiltak skal plasseres innenfor byggegrensen vist i plankartet. Byggegrensen er 15 meter fra veimidt langs o_SKV2 og o_SKV6.

b. Frittliggende garasjer, uthus og lignende mindre tiltak samt støttemurer og parkeringsplasser kan plasseres utenfor byggegrensen dersom siktforholdene i avkjørselen blir ivaretatt. Dette gjelder ikke for E39 og fylkesveien.

2.4 Midlertidig bygge- og anleggsområde

Bygge- og samferdselsformål i hele området kan i byggeperioden nyttest som tilkomst og rigg- og anleggsareal, i tillegg er areal langs offentlige veier satt av i plankartet ([1). Arealene skal brukes i samsvar med punkt 6.1 a-e.

2.5 Anleggsstøy i byggefase

Retningsline for støy for anlegg gjelder for anleggsfasene i samsvar med kapittel 4 i gjeldende støyretningslinje T-1442/2016.

2.6 Renovasjon

Det skal etableres tilstrekkelig med miljøstasjoner for søppel, papir m.m. Miljøstasjoner kan plasseres innenfor byggeformåla eller i BKT. Utformingen skal følge punkt 2.2.

2.7 Energi

Nettstasjonen kan plasseres innefor byggeformål eller L1, i samråd med BKK. Nettstasjonen må plasseres minimum 3 meter fra veikant og utenfor veier sin frisikt-sone, og en trygghetssone på 5 meter til brennbart materiale. Nettstasjonen skal ha tilkomst for bil.

2.8 Utbyggingsavtaler

For å oppfylle rekkefølgekravet kan man inngå utbyggingsavtale med Alver kommune.

Rekkefølgekrav som sikrer trygg skolevei, som for eksempel fortau kan ikke løses med utbyggingsavtaler.

2.9 Matjord

Søknad om tiltak på områder meed matjord skal i søknaden inneholde plan for håndtering og ivaretakelse av matjord. Matjorden skal fjernes og lagres på en måte som gjør at jorden senere kan nyttest i matproduksjon.

2.10 Tilgjengelighet

Prinsippet om universell utforming skal i størt mulig grad ligge til grunn ved detaljplanlegging, prosjektering og utbygging av planområdet.

a. Minimum 50% av hvert uteoppholdsareal i boligområdet skal ha universelt utformet tilkomst.

b. o_BLK1 og i f_BLK2 skal hver ha minimum 200 kvm universelt utformet areal med universelt utformet tilkomst.

c. Det skal tas henssyn til asmatikere og allergikere ved valg av vegetasjon.

d. Minimum 5% av p-plassene til arbeids- og publikumsbygg skal være utformet og satt av til HC-parkering. Disse parkeringsplassene skal plasseres maksimum 20 meter fra hovedinngangen.

e. Gangveier/fortau skal ha fast dekke og leidefelt. Torg skal utformes med ulike dekketyper for å skape gode synskontraster.

f. Alle bygg skal ha god tilgang for alle, med prioritering av myke trafikanter.

2.11 Minimumskrav til uteoppholdsareal

a. Areal for felles lek skal ha solrik plassering og være skjermet mot sjenerende vind, forurensing, støy,  sterke elektromagnetiske felt og trafikkfare. Arealene skal ha et utendørs ekvivalent støynivå under 55 dB (A).

b. Areal brattere enn 1:3 og smalere enn 10 meter skal ikke regnes med dersom det ikke har særskilte kvaliteter (som for eksempel akebakke).

c. Arealkrav til minste uteoppholdsareal tatt ut av tabell i reguleringsplan:

Minimum privat uteoppholdsareal er 50 kvm per boenhet.

Minimum felles uteoppholdsareal er 25 kvm per boenhet ved bygging av fler enn 2 enheter.

f_BLK2 setter kravene om felles uteoppholdsareal for B4, B5, B6.og B7.

2.12 Parkering

a. Parkeringsplasser skal plasseres og utformes slik at ganglinjer blir ivaretatt og tilrettelagt særlig med omsyn til trafikksikkkerhet og myke trafikanter sine logiske gangmønster.

b. Sykkelparkering skal prioriteres framfor bilparkering.

c. Krav til området er hentet ut av tabell i reguleringsplan.

Sykkelparkering i B4-B8: 2 per boenhet.

Bilparkering i B4-B8: 1,5 per boenhet.

2.13 Utnytting og byggehøyder

Maksimal %-BRA inklusiv parkering og maksimal byggehøyde/mønehøyde er gitt i meter over gjennomsnittlig planert terreng, der ikke andre føringer er gitt. Tall under er hentet utifra tabell i reguleringsplan.

B4, 45% maks % BRA, Maks byggehøyde 13 m mønehøyde.

B5, 60% maks % BRA, Maks byggehøyde 10 m mønehøyde.

B6, 60% maks % BRA, Maks byggehøyde 10 m mønehøyde.

B7, 60% maks % BRA, Maks byggehøyde 13 m mønehøyde.

Mønehøyden blir målt fra det laveste terrengpunktet på bygningen til byggets høyeste punkt.

Bruksareal for parkering og teknisk infrastruktur under terreng(vertikalnivå 1) skal ike regnes med i utregningen av grad av utnytting.

2.14 Eierforhold

Eierforhold i reguleringsplanen vises i punkt 2.14. (se tabell i reguleringsplan)

3 Utfyllende planer og dokumentasjonskrav

3.1 Krav om detaljregulering

c. Detaljreguleringsplanen skal dokumentere hvordan bestemmelsene i denne planen blir ivaretatt.

d. Detaljreguleringsplanen skal vise plassering utforming av bygg, felles uteoppholdsareal, lekeareal, parkering for sykler og biler, tilkomst, veier for gående, syklende og kjørende, avkjørsler, universell utforming, trapper, murer, gjerde, skjæringer/fyllinger, VA-anlegg og overvannhåndtering, nettstasjon, avfallstasjon og skjermingstiltak for støy, vind og nedbør.

e. Detaljreguleringen skal sikre god sammenheng mellom nye tiltak og omkringliggende landskap, terreng, tettstedsstruktur og gangliner.

g. I detaljreguleringsplanen skal det legges ved illustrasjonsplan som viser:

- Detaljer for utforming av uterom (medregnet gater, areal for gange og sykling, torg/plasser og felles uteareal) og bygg (medregna innganger, balkonger/altaner/terrasser og takform).

- Eksisterende og framtidig terreng, og eksisterende og framtidig vegetasjon, samt hvordan eksisterende terreng best mulig blir ivaretatt ved ulikheter i høydenivå. 

- Volumetri av maksimal tomteutnytting, byggegrenser og maksimale byggehøyder.

-Sollysforhold i uterom og for byggningsvolum ved vårjevndøgn klokken 15 og 18.

- Konsekvenser som disponering av uterom og byggninger får for tilgrensende område, nabobygg, gatemiljø, offentlige rom, samt tilstedeværelsen i landskapet.

3.2 Krav ved søknad om tiltak

a. Søknad om arbeid og tiltak som er nevnt i pbl § 20-1 a), og som ikke er detaljregulert, skal dokumentere hvordan bestemmelsene denne planen ivaretas.

f. I B7 må søknad om arbeid og tiltak som er nevnt i pbl §20-1 ta omsyn til kraftkabel som går gjennom feltet. Kraftkabelen må innmåles.

g. Alle byggetiltak skal sikre at eksisterende teknisk infrastruktur ikke blir skadet i anleggsfasen. Det skal dokumenteres at utbygging ikke fører til overbelastning på kritisk infrastruktur.

3.3 VA-rammeplan og overvann

a. Rammeplan for vann og avløp skal legges til grunn for videre detaljregulering og prosjektering av byggetiltak og VA-anlegg i samband med utarbeiding av detaljreguleringsplan  og byggeplaner innenfor planområdet. Detaljprosjektert VA-løsning skal godkjennes av kommunen før det blir gitt igangsettingstillatelse.

b. ved detaljregulering og bygging skal overvann vurderes særskilt. Tiltak for infiltrasjon og fordrøying av drenasjevann og overvann fra tak og tetteflater skal være på egen grunn.Flomveier og fare for oppdemmning av overvann skal utredes. Avløpssystem og ev. naturlige dreneringssystem som blir opprettholdt, skal kunne takle ekstremnedbør. VA-planene må vurdere god kapasitet på grøfter og stikkrenner, ev. bruk av regnbed og åpne bekkeløp. Flomutsatte områder er vist som føresegnområde ([2).  

c. Valg av jodtype og tilsåing skal utføres ut fra infiltrasjonsomsyn. Komprimering av grunn der det ikke er nødvendig, skal unngås. Det skal vurderes bruk av ikke-tette overflatedekke i steden asfalt i utomhustiltak.

3.4  Skredsikring

I samband med reguleringsplan og ved søknad om tiltak skal det gjennomføres ras- og skredvurdering innenfor de omsynssoner for ras - og skredfare som ligger i nærheten av tiltaket.

Ras- og skredfareområder er vist i plankartet, jf.§10.3

3.5 Støy

I Samband med detaljreguleringsplan og ved søknad om tiltak skal det gjennomføres ras- og skredvurdering innenfor de omsynssoner for ras- og skredfare sim ligger i eller nær tiltaket.

3.6 Høyspenningsanlegg (inklusiv kabler)

Det må tas hensyn til høyspenningslanlegg, både luftledning og kabler, innenfor planområdet. Det skal ikke tillates bygging over kabler eller så nær at tilkomst blir hindret.

3.7 Naturmangfold

I Samband med detaljreguleringsplan og ved søknad om tiltak om nye boenheter i B2-B8 skal det for gjeldende felt gjennomføres en naturkartlegging, samt en tiltaksplan for fremmede arter.

4 Bestemmelser til arealformål

4.1 Byggninger og anlegg

4.1.1 Boliger

c. Innenfor boligformålet B4-B8 er det tillatt med eneboliger/tomannsboliger/firemannsboliger/rekkehus/konsentrerte småhusmed tilhørende tekniske anlegg, uthus, garasje/parkeringsanlegg.

d. Utformingen av byggninger i feltene skal gi en områdetilpasset og variert byggningsmasse med variasjon i fordeling av boligtypologier, tomteutnyttelser, byggehøyder, og byggegrenser/liner.

e. 50% av boligene i hvert felt skal utformes som tilgjengelige boliger.

f. I terreng som opprinnelig er brattere enn 1:3, skal det velges en hustype som tar opp nivåforskjeller i terrenget.

g. Boligfomåla B4-B5 kan bygges ut som enkelte tomter eller tomtene kan slåes sammen og bygges som felt.

4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

4.2.1 Fellesbestemmelser for samferdselsanlegg og teknisk infratruktur

a. Opparbeiding av gater og veier skal skje med bakgrunn i detaljerte tekniske planer, godkjent av kommunal, fylkeskommunal eller statlig veimyndighet.

b. Byggeplaner skal være godkjente av veieier og det skal ingåes gjennomføringsavtale med veieier ved bygging av samferdsels anlegg.

c. Torg, veier, fortau og gangareal skal utformes som et funksjonelt og visuelt sammenhengende offentlig rom i tettsted.

d. Avkjørselspiler er retningsgivende

e. I anleggsperioden skal områdene til enhver tid være forsvarlig sikret, og ikke føre til fare for de som ferdes i området. I anleggsperioden skal det og sikres gode forhold for myke trafikanter.

f. Samferdselsanlegg skal opparbeides som vist på plankartet og som skildret under. Mindre tilpasninger på opptil 1 meter innbyrdes mellom de ulike samferdselsformålene er tillatt.

Tomten er koblet til samferdselsanlegg f_SKV8, ny veg til Ostertunet og bustader, sørvestleg del. Dette er en overordnet boligvei som er 5,5 meter bred med 2,5 meter fortau.

4.2.3 Kjørevei (SKV)

Kjørevei SKV er kjøreveier som har fortau (SF) og skal for nye veier opparbeides i samsvar med veitekniske teininger (B-, C-, F-, U teininger). Arealet omfatter veibanen inkludert kansteinklarering eller skulder.

4.2.6 Annen veigrunn - grøntareal (SVG)

a. Annen veigrunn - grøntareal kan nyttes til skjæringer, fyllinger, rekkverk, murer, belysning, grøfter, dreneringsløsninger, kabel- og rørterrasser for teknisk infrastruktur og annen infrastruktur som er en naturlig del av veianlegget. Det kan plantes tre tre innenfor formåletder de ikke er til hinder for veiformåla eller sikt.

b. Områdene skal plantes utifra en plantingsplan som tar hensyn til drift. Plantingen skal bidra til å forsterke rommene sine kvaliteter der det ligger til rette for det i handelssentrum. Andre steder skal de opparbeides med stedegen vegetasjon og gis tiltalende utforming.

c. Tekniske bygg og installasjoner kan plasseres i områder der de ikke er til hinder for veiformålene eller sikt.

5 Bestemmelser til hensynssoner

5.1 Frisikt (sone H140)

Innenfor sone for frisikt skal det være fri sikt 0,5 meter over tilståtende veier sitt plan, jf. veinormer og veiloven. Det må ikke plasseres vegetasjon, gjerde, biloppstillingsplass etc. som kommer i konflikt med frisikten. Rekkverk opptil 0,8 meter kan plasseres innenfor frisiktsonen.

5.3 Faresone, høyspenningsanlegg (sone H370)

a. Høyspenningsanlegg gjelder høyspent luftlinje som tangerer deler av planområdet. Det er en sikringssone på 16 meter langs linjen.

b. Innenfor faresoneH370 16 meter fra senter høyspentline kan det ikke etableres bygg for varig opphold.

c. Tiltak innenfor sonen skal godkjennes av linjeeier.

6 Bestemmelser til bestemmelsesområde

6.1 Midlertidig bygge og anleggsområde

a. Bestemmelsesområde [1 kan brukes som anlegg- og riggområde ved utbygging. Området kan i anleggsfasen brukes til midlertidig massehåndtering, sikring, tilkomst, midlertidige brakkerigger med tilhørende kjøre- parkeringsareal mens arbeidene pågår, tekniske  anlegg, .

b. Bestemmelsesområde [1 skal i anleggsperioden til en hver tid være forsvarlig sikret, og ikke føre til fare for de som ferdes i nærområdet.

c. Etter avsluttet anleggsperiode, så raskt som mulig og senest ett år etter at byggetiltaket ferdig, skal områdene gis arealbruk i samsvar med arealformål i plankartet og bestemmelser. Bestemmelsesområde [1 skal settes i stand i samsvar med arealformålet, eventuelt tilbakeføres til slik det var før inngrepet eller i samsvar med avtale med grunneier, avhengig av hva funksjon arealet skal ha. Bestemmelsesområde [1 er gyldig i en tidsavgrenset periode i intill 10 år etter vedtekten i reguleringsplan.

7 Rekkefølgekrav

7.1 Før igangsettingstillatelse for utbygging

Følgende tiltak/utgreiing må være gjennomført før igangsettingstillatelse kan gis: (hentet ut av tabell i reguleringsplan)

Alle formål - Fagkyndig geoteknisk vurdering og grunnundersøkingar i samsvar med krava i TEK 17 og plan- og bygningslova.

Alle formål - Vurdering av kapasitet på reinseanlegg og utsleppsløyve

Alle formål - Naturkartlegging av omsøkt areal. Tiltaksplan for fjerning av framande arter

Alle formål med bustader (B1-B8, BS1-BS3 og LSB) - o_SKV6 med fortau der det er vist på plankartet. Vert utløyst ved søknad om nye bueiningar

Alle offentlege vegformål - Det skal føreliggja signert gjennomføringsavtale med rette vegeigar før bygging av samferdselsanlegg.

B7 - Påvising av strømkabel

7.2 Før det gis brukstillatelse

Følgende tiltak skal være gjennomført/opparbeidet før brukstillatelse blir gitt:  (hentet ut av tabell i reguleringsplan)

Alle formål for bustader (B1-B8, BS1-BS3 og LSB) - Felles og privat minste uteopphaldsareal, felles leikeplass og sykkel- og bilparkeringsplasser.

B5 - Kryssområdet o_SKV1 /o_SKV2, o_SKV2, o_SKV4, o_SKV5, o_SKV7, o_SV2, og f_SKV8 alle med fortau der det er vist på plankartet. Leikeplass f_BLK2. Naudsynt støyskjerming leikeplass f_BLK2. Omlegging eller nedgraving av høgspent luftlinje

f_BKT2.

B6 - Kryssområdet o_SKV1 /o_SKV2,o_SKV2, o_SKV4, o_SKV5, o_SKV7, o_SV2 og og f_SKV8, alle med fortau der det er vist på plankartet. Leikeplass f_BLK2. Naudsynt støyskjerming leikeplass f_BLK2. Omlegging eller nedgraving av høgspent luftlinje.

B7 - Kryssområdet o_SKV1 /o_SKV2, o_SKV2, o_SKV4, o_SKV5, o_SKV7, o_SV2 og f_SKV8, alle med fortau der det er vist på plankartet. Leikeplass f_BLK2. Naudsynt støyskjerming leikeplass f_BLK2. f_BKT2.

7.3 Andre rekkefølgekrav

Det skal være opparbeidet tilfredstillende veier/avkjørsler til eiendommer der eksisterende tilkomster er regulert stengte, før eksisterende tilkomst blir stengt.

Kopi av basiskart og planinformasjon er vedlagt salgsoppgave. Vi oppfordrer interessenter til å gjøre seg kjent med disse.

Pga eiendommens alder eller størrelse kreves det egenerklæring om konsesjonsfrihet. Dvs. at kjøper må erklære på eget fastsatt skjema at eiendommen ikke er konsesjonspliktig, eller at bruken av eiendommen ikke vil utløse konsesjon.

Det er en forutsetning for avtalen av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet fylles ut av kjøper, og at denne godkjennes av kommunen før overtakelse av eiendommen finner sted. Det vil ikke kunne foretas oppgjør før egenerklæringsskjema foreligger i signert og godkjent stand.

Overtagelse etter avtale med selger.

kr 5 990 000,- (Prisantydning)

Omkostninger:
kr 240,- (Pantattest kjøper)
kr 500,- (Tingl.gebyr pantedokument)
kr 500,- (Tingl.gebyr skjøte)
kr 149 750,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum: 5 990 000,-))
--------------------------------------------------------
kr 150 990,- (Omkostninger totalt ved prisantydning)
--------------------------------------------------------
kr 6 140 990,- (Totalpris inkl omkostninger)

Det er ikke tegnet boligselgerforsikring ifbm. salget. Det er likevel utarbeidet en egenerklæring som interessenter bør gjøre seg kjent med før budgivning. Egenerklæringsskjema er vedlagt salgsoppgaven.

Fullstendig kjøpesum samt omkostninger skal være disponibelt på meglers klientkonto innen dato for overtagelse. Kjøpesummen skal innbetales fra norsk finansinstitusjon og/eller kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Eventuell egenkapital skal innbetales i én samlet betaling fra kjøpers egen konto i norsk finansinstitusjon.

Følgende er avtalt om meglers vederlag:

Provisjon: 1%

Grunnpakke: 15.000,-

Markedspakke: 14.990,-

Oppgjørshonorar:7.990,-

Dersom handelen ikke kommer i stand eller at oppdraget sies opp er det avtalt intet salg - ingen regning.

81-23-0123

Eiendomsmegler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. Vi gjør oppmerksom på at det i forbrukerforhold ikke kan inngis bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn dette. Hos EIE stiller vi strengere krav til frister ved budgivning enn det som følger av Forbrukerinformasjon om budgivning punkt 4, vedlagt i salgsoppgaven. Bud skal ikke ha en akseptfrist på mindre enn 30 minutter fra budet inngis. Bud med kortere akseptfrist enn 30 minutter kan bli avvist.

Eiendomsmegler har ikke ansvar for forsinkelser som skyldes tekniske feil. Akseptfristen er absolutt, det vil si at selger må akseptere budet og kjøper meddeles aksepten innen utløpet av akseptfristen. Dersom du utsetter inngivelse av bud til tett opp mot akseptfristen på et annet bud er det en reell fare for at eiendommen kan bli solgt før ditt bud kommer frem til megler og/eller megler rekker å bringe budet videre til selger. Husk alltid å ringe megler etter at du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt og kan formidles til selger. For øvrig vises det til vedlagte forbrukerinformasjon om budgivning.

Alle bud og budforhøyelser skal være skriftlig. I tillegg må legitimasjon være fremlagt, og budet skal signeres av budgiver. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud før disse kravene er oppfylt. Vi oppfordrer til å inngi bud elektronisk, ved å trykke på "Gå til budgivning" på eiendommens hjemmeside på eie.no eller ved å trykke på knappen "Gi bud" i finn-annonsen. Ved å benytte denne tjenesten vil vilkårene om legitimasjon og signatur fra budgiver være oppfylt. Som kjøper og selger hos EIE vil du få tilsendt budjournalen etter at handel er inngått. Dette innebærer at alle bud vil bli gjort kjent for partene i den endelige kjøpsavtalen. Øvrige budgivere kan be om å få en kopi av budjournalen i anonymisert form. Det er viktig at du gjør deg kjent med all informasjon om boligen, og at du har spurt om det du eventuelt lurer på, før du legger inn et bud.

EIE har sammen med vår samarbeidspartner lansert et gunstig forsikringskonsept for deg som kjøper bolig gjennom EIE.

Kjøpere (ikke juridiske personer) har anledning til å tegne Boligkjøperpakken. Denne kan inkludere bl.a. husforsikring, innboforsikring, dobbel rentedekning, flytteforsikring og boligkjøperforsikring som gir deg juridisk bistand dersom du ønsker å reklamere på boligkjøpet. Kjøpere (ikke juridiske personer) kan også velge å kun tegne boligkjøperforsikring.

Boligkjøperpakken/boligkjøperforsikring må tegnes senest i forbindelse med kontraktsmøtet.

 Produktark for boligkjøperpakken og boligkjøperforsikring ligger vedlagt i salgsoppgaven. Ta kontakt med megler for ytterligere informasjon.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakkyndig før det legges inn bud.

Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut i fra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.

Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Eiendomsmegler er underlagt lov om hvitvasking og tilhørende forskrift. Hvitvaskingsloven pålegger megler å gjennomføre kundetiltak av både selger og kjøper. Dersom kjøper ikke bidrar til at megler får gjennomført kundetiltak, og dette medfører at transaksjonen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket misligholder kjøper avtalen. Dette vil kunne gi selger rettigheter etter avhendingsloven, herunder rett til å heve kjøpet og gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning dersom misligholdet er vesentlig. I tilfeller der det er selger som ikke bidrar til at megler får gjennomført løpende kundetiltak underveis i oppdraget må megler stanse gjennomføringen av transaksjonen. Selger vil i så fall ha misligholdt sine forpliktelser, og kjøper vil kunne ha krav mot selger etter avhendingslovens bestemmelser om mislighold og forsinkelse.

Dersom kundetiltak ikke lar seg gjennomføre vil EIE eiendomsmegling ikke kunne bistå med handelen eller foreta oppgjør.

Som interessent, budgiver og kjøper vil dine personopplysninger bli registrert og lagret.  Som eiendomsmeglingsforetak har vi plikt til å oppbevare kontrakter og dokumenter i minst 10 år, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 3-7 (3). Dette innebærer at mulighetene for å få slettet personopplysninger er begrenset. Du kan lese om vår behandling av personopplysninger i vår personvernerklæring på https://eie.no/eiendom/personvernerklaering

Mekleriet AS

EIE Bergen Sentrum

Org. nr:917989338

Eidsvågbakken 1

5105 Eidsvåg i åsane

Tlf: 53 51 98 80

Eiendomsmegler MNEF | Partner | Salgsleder Eivind Kalve

Nicolay Brusegard

EIE Bergen Sentrum

Eiendomsmeglerfullmektig

Mob: 46 78 03 04 / E-post: nb@eie.no

Frode Hauge

Trainee

Mob: 97 97 86 97

[/ E-post: fha@eie.no