Hva er forskjellen på å kjøpe leilighet i et sameie, borettslag eller aksjelag?
Skal du kjøpe din første leilighet? Da kan det være greit med en kort innføring i de ulike eierformene. Alle har fordeler og ulemper, og passer til ulike bruksformål.
Eierseksjon i sameie
Når du kjøper en leilighet i et eierseksjonssameie vil du eie leiligheten selv, men fortsatt være en del av et sameie. Du vil også ha bruksrett til fellesområdene som sameiet har.
Fellesgjeld og felleskostnader
I et sameie er betaler du som eier månedlige felleskostnader knyttet til leiligheten. Dette dekker typisk sameiets fellesutgifter og vedlikehold, samt eksempelvis bygningsforsikring, vaktmester, trappevask og offentlige avgifter. I en del sameier er også internett og kabel-tv inkludert.
Et sameie kan oppta felleslån, men ofte finansieres vedlikeholdsprosjekter av beboerne fra egen lomme eller eget lån. Dette da privatpersoner som regel vil oppnå bedre vilkår for sitt private lån, enn det sameiet vil få av vilkår i hos banken.
Utleie
Du står i utgangspunktet fritt til å leie ut boligen dersom du ønsker det. Hvis planen er å drive med utleie er eierseksjon mest gunstig.
Dersom du ønsker å drive med kortidsutleie kan du som hovedregel gjøre dette i inntil 90 døgn i året, og inntil 30 døgn sammenhengende.
Omkostninger ved kjøp
Du må påberegne en dokumentavgift til staten når du tar over boligen. Denne er per. 2024 på 2,5% av eiendommens salgssum/markedsverdi I tillegg påløper kostnader som tinglysningsgebyrer til Staten.
Andelsleilighet
Ved kjøp av andelsleilighet kjøper du en andel i et borettslag. Det betyr at du eier en rett til å bo i en bestemt bolig.
Fellesgjeld og felleskostnader
Når du kjøper en andelsleilighet, er det viktig å se på totalprisen. Det er fordi en andelsleilighet ofte har fellesgjeld, som gjør at du må legge til prisantydningen på leiligheten. Denne fellesgjelden nedbetales via felleskostnadene som gjerne betales månedlig eller kvartalsvis. Dersom fellesgjelden er høy, er ofte de månedlige felleskostnadene også høye.
Fellesgjeld følger boligen, så når boligen selges vil ny eier ta over fellesgjelden. I noen tilfeller kan boligaksjeselskapet tilby IN-ordning (sikringsordning) som gjør at du kan betale ned din andel av fellesgjelden.
Felleskostnadene dekker typisk vedlikehold og drift av bygget, men kan også dekke felles oppvarming, renovasjon, internett, tv-abonnement etc. Dette burde undersøkes slik at man har et klart bilde av hva de løpende kostnadene tilknyttet leiligheten er.
Utleie
Dersom du ønsker å leie ut boligen, er andelsleilighet ikke å anbefale. Ifølge borettslagsloven må du som hovedregel ha bodd i leiligheten i ett av de siste to årene, før du kan leie ut i inntil 3 år. Det er i tillegg ofte et krav om styregodkjennelse i forkant av utleie. Ved kortidsutleie kan andelseier leie ut boligen inntil 30 dager i året.
Omkostninger ved kjøp
Ved kjøp av andelsbolig slipper man å betale dokumentavgift, og betaler kun tinglysningsgebyrer til staten.
Aksjeleilighet
Aksjebolig er forholdsvis likt andelsbolig, men her kjøper du en aksje i et boligaksjeselskap som eier bygningen i stedet for en andel.
Fellesgjeld og felleskostnader
Aksjeleiligheter har på lik linje som andelsbolig ofte fellesgjeld, så her er det like viktig å se på totalpris. Fellesgjelden betales ned gjennom felleskostnadene slik som i borettslag.
Omkostninger ved kjøp
Ved kjøp av aksjebolig er du fritatt å betale dokumentavgift til staten, men betaler omkostninger til aksjelaget/forretningsfører i forbindelse med overtagelsen.
Oppsummering
Valget mellom ulike eierformer avhenger ofte av dine personlige preferanser, økonomiske muligheter, ønsket grad av eierskap og hvor mye ansvar du ønsker å ta for vedlikehold. Vi anbefaler at du alltid setter deg godt inn i salgsoppgaven på hver enkelt bolig som er av interesse og kontakter megler dersom du har noen spørsmål.