Skattemeldingen 2025: nyheter, muligheter og risikoer
I denne artikkelen vil vi fokusere på noen av de aktuelle temaer som har vært i 2025 og områder vi erfaringsmessig ser at skattemyndighetene legger vekt på for bedrifter og privatpersoner.
Skattemessig inngangsverdier på aksjer mv.
Skattemessig innbetalt kapital er generelt et viktig fokusområde for skattemyndighetene.
I en sak kjøpte en personlig aksjonær aksjene i ett aksjeselskap. Det var tilnærmet ingen virksomhetsaktivitet i dette aksjeselskapet på tidspunktet for kjøpet. Det ble foretatt flere utdelinger. Spørsmålet for domstolene var om vilkårene for skattemessig gjennomskjæring forelå og således at utbetalingene skulle anses som skattemessig utbytte, ikke som tilbakebetaling av skattemessig kapital. Skattemessig innbetalt kapital omfatter eksempelvis kapitalforhøyelser etter aksjeloven med innskudd av aksjekapital i aksjeselskaper. Dersom utbetalinger til aksjonærer mv. anses som skattemessig kapital, vil disse utbetalingene ikke anses som skattemessig utbytte.
Tingretten og Lagmannsretten kom til at det forelå grunnlag for gjennomskjæring og således utbetalingene i den aktuelle saken ikke skulle anses som skattemessig tilbakebetaling av kapital, men i stedet utbytte beskattes.
Høyesterett har nå i uke 13 avvist anken fra skattyter. Underinstansens dommer blir nå stående.
En mulig konsekvens kan være at ved kjøp av aksjer i underliggende selskaper uten/ liten virksomhet, vil skatteposisjonene, slik som skattemessig kapital, ikke kunne benyttes av den som erverver aksjene. Det som nå, etter vårt syn, kan vise seg å være utfordrende i de enkelte tilfellene, er å vite hvor mye virksomhet må det være i det underliggende selskapet for at skatteposisjoner kan benyttes.
Forslag om endringer i skattemessig kapital
Finansdepartementet har i sin høring 25/5850 foreslått endringer i beregning av skattemessig inngangsverdier for aksjer mv.
Skattemessige gevinster og tap ved realisasjon av aksjer mv. beregnes som hovedregel til differansen mellom en utgangsverdi, typisk salgssummen, og skattemessig inngangsverdi.
Skattemessig inngangsverdi vil typisk kunne omfatte kjøpesum, men kan måtte beregnes nærmere etter flere ulike skatteregler.
Det foreslås ifølge høringsnotatet nå to likestilte løsningsforslag:
- Det ene innebærer skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen (som etter dagens regler), men at skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens inngangsverdi på aksjen. Dette løsningsforslaget er omtalt som departementets alternativ 1.
- Det andre innebærer å gi skattefrihet inntil aksjonærens inngangsverdi på aksjen, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen. Dette løsningsforslaget er omtalt som departementets alternativ 2.
Høringsfristen var 15. januar 2026. Den løsning som blir lovfestet er varslet i kraft trådt 1. januar 2027.
Vår vurdering er at alternativ 2 kan få i ulike tilfeller få negative virkninger idet tidligere innbetalt kapital, som ellers skulle ha kunne blitt utdelt uten utbyttebeskatning, nå kan risikeres ikke å kunne benyttes.
Krypto valuta
Skattemyndighetene har, etter vår erfaring, generelt et stort fokus på skattemessig innrapportering og behandling av kryptovaluta i skattemeldingen.
Vi anbefaler at det foretas nøye beregning av gevinster og tap og at alle nødvendige opplysninger fylles korrekt inn i skattemeldingen.
Vil én manglende kobling i skattemeldingen være nok til at det foreligger grunnlag for tilleggsskatt?
Dette var spørsmålet Skatteklagenemnda skulle ta stilling til i sak SKNS1-2025-73.
I det foreliggende tilfellet hadde et selskap foretatt en nedskrivning regnskapsmessig, men denne nedskrivningen hadde ikke blitt korrigert for skatteformål. Grunnen var at regnskapsprogrammet manglet en standard kobling slik at det regnskapsmessige fradraget ikke skulle komme med i skattemessige fradrag.
Skatteklagenemnda kom til at en slik manglende kobling måtte anses som «åpenbar skrive og regnefeil». Således kom unntaket for tilleggsskatt til anvendelse og det kunne ikke ilegges tilleggsskatt.
Vi deler Skatteklagenemndas vurdering. Spørsmålet er om – og i hvilken utstrekning avgjørelsen også skal kunne ha en tilsvarende betydning for én enkeltstående manglende føring i personlig skattemelding.
Formuesbeskatning av boliger – verdsettelse av markedsverdi ved meglers vurdering
Ifølge skatteloven §4-10(2) skal verdien av primærbolig settes til 25 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 25 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.
Det er som kjent innført ny beregningsmodell for verdsettelse av verdien på boliger som generelt har vist seg å gi til dels betydelige økninger i grunnlaget for formuesbeskatningen av boliger. Disse endringene har bl.a. som formål å øke treffsikkerheten for beregning av markedsverdien, men vi ser imidlertid at det i enkelte tilfeller kan forkomme for høy markedspris på boligen.
Dersom den verdi som beregnes er å anses for høy i forhold til markedsverdi på bolig, fremgår det av forarbeidene at det er tilstrekkelig å sende inn meglers vurdering, eksempel E-takst. Det kreves ikke rapport av takstmann.
Det er imidlertid et minstekrav at boligen er besiktiget innvendig og utvendig.
Våre meglere bistår gjerne med slik megler vurdering.
Hva anses som «egen bolig» ved opparbeidelse av botid?
BFU 12/25 var spørsmålet om det forelå «egen bolig» og at botidskravet etter skatteloven § 9-3 annet ledd var oppfylt.
Skattedirektoratet (SKD) tok utgangspunkt i at en skattyter kan bare ha én egen bolig.
SKD viste imidlertid til Skatte-ABC 2025 B-15-4.3.4:
«Ektefeller som bor hver for seg, opptjener brukstid i hver sin bolig, samtidig som de nyter godt av hverandres brukstid i den boligen den andre ektefellen bor i. Det er uten betydning om begge er registrert bosatt i den ene boligen, se BFU 45/2006. Det er også uten betydning hvem av ektefellene som eier boligene.»
SKD vurderte den aktuelle saken og kom til at «selv om ektefellene opplyser å benytte begge boenhetene tilnærmet daglig, finner Skattedirektoratet at hovedregelen om at hver seksjonert enhet vurderes for seg skal legges til grunn. Skattedirektoratet legger til grunn at det er to selvstendige boenheter med hver sin inngang».
Siden både leilighet A og B var selvstendige og fullverdige boliger, kunne heller ikke vilkåret være oppfylt ved at leilighet A hadde en tjenende funksjon til leilighet B.
Skattedirektoratet kom derfor til at vilkårene for skattefrihet ved salg av egen bolig i skatteloven §9-3 annet ledd ikke var oppfylt.
