Fra strømsluker til strømsparer

Den siste tiden har strømprisene vært spesielt høye. Heldigvis finnes det gode og bærekraftige løsninger som ikke bare vil senke strømutgiftene betydelig, men som også vil øke verdien på boligen og bedre inneklima.

Etterisolering
Etterisolering er et av tiltakene som har størst potensiale for energieffektivisering, men det er også et stort prosjekt. Hvor god effekt tiltaket har, vil avhenge av alderen på bygget og eksisterende isolering: Bor du i et nybygg, er dette allerede såpass godt isolert at etterisolering er unødvendig. Jo eldre bygget er, desto større behov for etterisolering - bygg fra før 50-tallet har som regel knapt isolasjon.

Ønsker man å etterisolere tak, vegger eller gulv uten å måtte rive eksisterende konstruksjoner, kan blåseisolering være et godt alternativ. Skal fasaden uansett renoveres, inngår etterisolering som en naturlig del av dette. Du kan også velge å kun etterisolere deler av boligen: etterisolering av loft og/eller kjeller kan ha god effekt.

Bytt vinduer og monter tetningslister
Et enklere tiltak som likevel kan ha god effekt er å bytte vinduer. Dette er også et tiltak som med fordel kan kombineres med etterisolering av fasaden - i flere tilfeller kan det være at man uansett må bytte vinduer når man fasaden fornyes. Eldre, tolagsvinduer er ikke de beste på å holde på varmen og er utsatt for kaldras. Nyere vinduer har tre lag og forebygger varmetap og kaldras godt.

Et enda enklere tiltak er å montere tettningslister. Dette forhindrer at kald luft trekker inn gjennom sprekker rundt dører og vinduer. En måte å sjekke om du har behov for dette, er å føre et stearinlys langs sprekkene og se om flammen blafrer.

Nytt og forbedret oppvarmingssystem
Om huset er tett, men fortsatt uforholdsmessig dyrt å varme opp, kan det være behov for et nytt oppvarmingssystem.

Varmepumper er populære i Norge - de utnytter tilgjengelig energi til oppvarming, noe som medfører lavere strømkostnader og mindre miljøbelastning. Den vanligste typen er luft-til-luft-varmepumpen som utnytter varmen i uteluften til å varme opp boligen. Denne varmepumpen er forholdsvis rimelig og kan også benyttes til kjøling om sommeren. Et annet populært alternativ er luft-til-vann-varmepumpe - denne fungerer noenlunde likt med det unntak at den varmer opp vann som transporteres rundt i boligen. Det kombineres som oftest med vannbåren varme.

Hva vannbåren varme er, ligger jo litt i ordet. Vannbåren varme fungerer ved at oppvarmet vann transporteres rundt om i boligen, og du kan velge mellom å benytte radiatorer, gulvvarme eller viftekonvektorer som varmegivere. Varmekilden, som varmer opp vannet i første omgang, kan for eksempel være en luft-til-vann-varmepumpe eller en biokjel. Vannbåren varme, særlig i form av gulvvarme, gir et stabilt og lunt inneklima og vil øke verdien på boligen.

Målrett strømforbruket eller produser egen strøm
I tillegg til å produsere varme mer effektivt og hjelpe huset holde bedre på denne varmen, kan du også gå mer målrettet til verks på strømforbruket. Et strømstyringssystem vil forsikre at du ikke bruker noe strøm unødig. Pass på at tomme rom ikke er belyst, at tv-en ikke spiller foruten publikum og at gulvvarmen ikke skrus for høyt opp av frosne familiemedlemmer. Du kan sette opp faste intervaller for varme og lys fra mobilen.

Om du virkelig vil slå på stortrommen når du først skal energieffektivisere boligen, burde du vurdere solcellepanel. Hvor lang tid det tar før investeringen betaler seg, vil avhenge av faktorer som størrelse på anlegget, solforhold og strømpris, men det tar gjerne rundt 17 år. Solceller, enten i form av paneler eller solcelletakstein, sørger for ren, egenprodusert strøm til hjemmet. Du kan også selge overskuddsstrøm tilbake til strømnettet.