Kan styret kaste ut husdyret ditt?
Bor du i leilighet og lurer på om du kan beholde hunden din tross protester fra styret? Eller vurderer du å flytte i leilighet og er usikker på om dyrehold vil være til hinder for det? Her kan du lese reglene rundt dyrehold i borettslag.
Reglene rundt dyrehold er relativt like for henholdsvis eierseksjonssameier og borettslag, og utgangspunktet for begge organisasjonsformene er at dyrehold i utgangspunktet er tillatt, men at det kan innføres forbud mot dyrehold med nødvendig flertall. Det kan også innføres begrensninger i adgangen til dyrehold, eksempelvis i form av å kun tillate husdyr som befinner seg innendørs for å forhindre at husdyr oppholder seg på fellesarealene. Det er eksempelvis ikke uvanlig med et forbud mot utekatter, men en aksept for innekatter. Styret kan også velge å innføre eksempelvis krav om båndtvang for å begrense ulempene for øvrige beboere.
Uavhengig av hva som er vedtektsfestet, følger det imidlertid av eierseksjonsloven § 28 og burettslagslova § 5-11 (4) at selv om det er innført forbud mot dyrehold kan brukeren av boligen (eierseksjonen eller andelen) likevel holde dyr dersom gode grunner taler for det og dyreholdet ikke er til ulempe for andre beboere i sameiet eller borettslaget.
Hva som er å anse som "gode grunner" må vurderes konkret. Eksempler er imidlertid tilfeller der andels- eller seksjonseier har et særskilt behov for dyrehold, eksempelvis behov for blindehund, der beboer har et behov for husdyr av psykososiale årsaker eller det foreligger andre medisinske grunner til at beboer vil ha utbytte av et husdyr.
Forutsatt at gode grunner taler for å tillate dyrehold, må dyreholdet heller ikke være til ulempe for andre beboere i sameiet eller borettslaget. Også her må man foreta en konkret vurdering. Det må imidlertid kunne påvises konkrete ulemper for andre brukere – en generell motvilje mot dyrehold er ikke tilstrekkelig. Det er heller ikke grunn god nok at man ønsker å følge en konsekvent linje overfor alle som søker om tillatelse. Ulempen må trolig også være av et visst omfang, og enhver ulempe vil således ikke være til hinder for dyrehold. Det er videre slik at det må foretas en avveining av beboers behov opp mot evt. ulemper for øvrige beboere - jo bedre grunn brukeren har for å ha dyr, jo større ulempe skal det til for å forby det. Det innebærer at dyrehold i enkelte tilfeller alltid vil tillates, eksempelvis førerhund for blinde. Tilsvarende vil kravet til «gode grunner» kunne være lavere der dyreholdet ikke fører til påviselige ulemper.
Retten til dyrehold der lovens krav er oppfylt er å anse som en individualrettighet som tilfaller den som bor i boligen, uavhengig av om det er eier, leietaker eller husstandsmedlem.
