Kan du ha hevdet eierskap eller bruksrett til naboens eiendom?
Dersom du skal være berettiget til å benytte deler av naboens eiendom, det være seg til parkering, adkomstretter eller plassering av egne byggverk helt eller delvis over nabogrensen, krever dette at du kan vise til et rettslig grunnlag. Slike rettigheter vil normalt måtte være begrunnet i avtaler mellom partene, som bør tinglyses for å sikre såkalt rettsvern for ettertiden.
Det er imidlertid ikke uvanlig at man tross langvarig bruk ikke kan vise til et avtalegrunnlag. Det kan være mange årsaker til dette – ofte skyldes det at en muntlig avtale eller overenstemmelse ikke har blitt formalisert, og ettersom eiendommene bytter eier blir avtalegrunnlaget og innholdet i dette stadig mer uklart. Dersom man er i en slik situasjon, kan det være verdt å se nærmere på hvorvidt man kan ha opparbeidet seg eiendoms- eller bruksrett basert på såkalt hevd.
Hevd innebærer at man opparbeider seg eierskap eller bruksretter til annen manns eiendom ved at man i god tro har brukt eiendommen over en nærmere bestemt minimumstid som om eiendommen var ens egen.
Den som har en ting som sin egen i minimum 20 år sammenhengende, hevder eiendomsrett. For rett over fremmed eiendom til bruk som ikke viser seg av en fast installasjon, er hevdstiden i utgangspunktet 50 år. Unntak gjelder imidlertid bl.a. for enkelte typer adkomstvei.
Opparbeidelse av hevdstid forutsetter at hevder er i såkalt god tro. Den som er klar over at han/hun ikke har rett til å bruke eiendommen, hevder heller ikke noen utvidede rettigheter. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke har vært så aktsom som han eller hun burde ha vært etter forholdene og vedkommende ville vært kjent med realitetene dersom han/hun hadde utvist alminnelig aktsomhet. Man kan med andre ord ikke opparbeide seg rettigheter man vet man ikke har gjennom å påberope seg hevd.
Hevdstiden avbrytes ved igangsettelse av rettslige skritt, forutsatt at saksøker får medhold.
Hevd er et aktuelt rettsgrunnlag i tilfeller der man står i en posisjon der man kan vise til langvarig bruk i god tro men mangler dokumentasjon på avtalegrunnlag. Hevdsvurderingen er imidlertid konkret og kompleks, og det er sjeldent gitt at man vil nå frem med et hevdskrav. Man bør således avtalefeste sine rettigheter i den grad det lar seg gjøre, og ikke belage seg på hevd der det finnes andre gode alternativer.
Ta gjerne kontakt med EIE advokat Oslo for eventuelle spørsmål.
